2012-03-09-778e39d0f21a8f0b8955e943d168f58afcded14e Kilde Tryg: Kjerstin Fyllingen, konserndirektør og landsjef i Tryg, med jubilanten og jubileumslogoen

En livredder fyller 60 år!

Trygs livbøye fyller 60 år. Dette skal markeres med en storslått turné fra Oslo til Kirkenes. Målet er at alle som har behov for livbøyer skal få.

I 2012 er det 60 år siden de første Vesta-bøyene, eller Tryg-bøyene som de heter nå, ble hengt opp på kaier og naust den gang på Vestlandet. Nå henger det 35.000 livbøyer rundt omkring langs kysten, ved innsjøer, elver, vann og svømmehaller over hele landet. Den særegne røde og hvite bøyen har nærmest blitt en kulturinstitusjon på de seksti årene.

– Vi er glad og stolt over at Tryg-bøyen har tjent sin funksjon med å redde godt over tusen menneskeliv siden 1952. En annen og like viktig funksjon er at livbøyen minner folk på å være varsom nær vann og sjø. Vi er overbevist om at det har forebygget mange ulykker opp gjennom årene. Samtidig gir det trygghet i seg selv å se at livbøyen henger der, sier konserndirektør og landsjef Kjerstin Fyllingen i Tryg Forsikring.

Tryg Forsikring får stadig inn meldinger om at livbøyen blir brukt for å redde folk fra drukning. Sist skjedde det natt til 19. februar da en ung kvinne ble reddet opp av det iskalde vannet i Drammen.

Livbøye-turné Oslo-Kirkenes
At livbøyen fyller 60 år skal markeres over hele landet.

– Først og fremst skal vi dra ut på en omfattende livbøye-turné. 19. - 25. mars reiser vi fra Bergen til Kirkenes med Hurtigruten for å dele ut livbøyer der det trengs, sier pressetalsmann Roald Stigum Olsen.

I juni planlegger Tryg også samme ærend fra Bergen til Oslo, via Kristiansand.
Det mange ikke tenker over er at selv om Tryg-bøyene er av beste kvalitet, kan utstyret ved bruk eller av vær og vind - eller at de rett og slett forsvinner av forskjellige grunner - gjøre at bøyeutstyret trenger å suppleres. Livbøye-turnéen vil derfor ha som formål både å supplere bøyeutstyr, og sette opp nye der det er behov.

- Hver enkelt livbøye har en egen fadder som skal si fra til oss hvis bøyen trenger å byttes ut eller har blitt stjålet. Uten fadderne hadde ikke livbøyen blitt en slik suksess som den har blitt, sier Stigum Olsen, som til tross for faddersystemet oppfordrer alle til å være "litt" faddere og passe på bøyer i nærheten der de bor eller beveger seg.
- En fjernet livbøye utgjør en svekket beredskap mot uhell i vann og kan i verste fall få fatale konsekvenser, sier han.

Faddere for 35.000 livbøyer
Inntil 90-tallet hadde ikke Tryg et ajourført registreringssystem over hvem som fikk livbøyer og hvor de endte opp. Derfor er det vanskelig å vite eksakt hvor mange som har blitt delt ut disse seksti årene.

– Vi antar at siden første livbøye ble utplassert i 1952 har det blitt utplassert flere ganger det antallet vi nå har kontroll på. Denne oversikten har vi fordi hver og en av de 35.000 livbøyene har en fadder som har forpliktet seg til å passe på livbøyene. De største fadderne er som regel både havnevesener og kommuner som tar fadderskapet for bøyene på sine områder, sier Roald Stigum Olsen.

Flest bøyer i Sogn
Det er i Sogn og Fjordane det er flest livbøyer i forhold til antall innbyggere. Her er det 20,5 livbøyer per tusen innbyggere, ifølge Trygs egen oversikt, eller én bøye for hver 50. sogning. Hordaland og Nordland følger på andre- og tredjeplass med henholdsvis 14,26 og 14,23 (!) livbøyer per tusen innbyggere. Det tilsvarer én bøye for hver 70. hordalending eller nordlending. Gjennomsnittet ligger på 6,9 for hele landet (se egen livbøyeindeks med fylkesoversikt).

Tryg søker de beste livbøye-bildene
Tryg arrangerer også en fotokonkurranse i forbindelse med livbøyens 60 års-jubileum. Tema vil være Tryg-bøyen ved sjø og strand, fjell og vann. Det kan være både nye eller gamle bilder, og det har derfor ingen betydning om det står Vesta Hygea, TrygVesta eller Tryg på bøyen. De fineste bildene vil bli premiert til høsten. Send bildet på e-post til livboye@tryg.no.

Historikk:

På en kai, på et stativ

Med utsikt til en kai i Salhus i Bergen fødtes det på begynnelsen av 50-tallet en idé som skulle berge godt over tusen menneskeliv de neste to mannsaldrene.

Den som hadde utsikten til kaien var Baard Isdahl, reklamesjef i daværende Vesta Hygea. Han satt om bord i en fjordabåt og spilte bridge da kaien på Salhus nærmet seg. Han sperret opp øynene da han kunne skimte to ord på en livbøye ytterst på kaikanten: ”Salhus husmorlag”.

Konsentrasjonsleir
Idéen må ha slått ned som et lyn i ham, livredning må være det riktige for et forsikringsselskap! At reklamesjefen tenkte på nye og strategiske måter å reklamere på, er kanskje ikke oppsiktsvekkende. Det var tross alt jobben hans.

For å forstå hvorfor Isdahl reagerte som han gjorde, måtte man kjenne mer til hva som drev denne mannen. Spørsmålet om liv og død var langt fremme i bevisstheten hos Baard Isdahl. Noen år tidligere hadde Isdahl så vidt kommet seg levende hjem fra konsentrasjonsleir i Tyskland. Han fikk selv kastet en livbøye ut til seg i overført betydning, da den svenske Røde Kors-bussen hentet ham ut fra krigens elendighet i 1945.

Symbol på ”kjøtt og blod”
Baard Isdahl hadde et ønske om at selskapet han arbeidet i også kunne bidra med noe som gagnet folk og samfunn. Selskapsnavnet Vesta Hygea på en masseprodusert livbøye fremstod derfor som smekket som skulle til for å få has på to fluer.

Baard Isdahls sønn, Bård, beskrev farens motivasjon slik i boka som ble laget om livbøyens første 50 år:

”Å redde mennesker fra drukningsdøden. Kjøtt og blod, en talende handling, en langt sterkere impuls enn et tørt slagord eller et bilde kan framkalle.”

I dag er det kanskje en selvfølge, men på begynnelsen av 50-tallet var det en uvant tanke at et forsikringsselskap også skulle ha som oppgave å forebygge ulykker. Forsikringen ble jo bare brukt når det faktisk hadde skjedd en ulykke eller skade. Dette var derfor også en svært fremmed tanke for den daværende administrerende direktøren i Vesta Hygea. Til slutt etter to års tålmodig overtalelse fikk Baard Isdahl gjennomslag for å henge opp 20 bøyer som et prøveprosjekt.

Året var 1952. En av Norges sterkeste merkevarelogoer var født.

Livbøyeindeks mars 2012
Livbøyeineksen viser antall livbøyer per 1000 innbyggere per fylke. Det er tatt utgangspunkt i de bøyer som per i dag er ajourført i Trygs livbøyeregister, og hvor det er en bøyefadder som har tilsyn med utstyret.

Plassering/fylke 2009 2010 2011 2012
1. Sogn og Fjordane 18,2 18,8 20,1 20,5
2. Hordaland 12,5 12,9 13,8 14,26
3. Nordland 12,3 12,9 13.8 14,23
4. Aust-Agder 10,5 10,4 10,8 11,0
5. Vest-Agder 10,1 10,0 10,4 10,5
6. Finnmark 9,3 9,6 9,9 10,4
7. Møre og Romsdal 9,3 9,5 9,9 10,1
8. Nord-Trøndelag 9,2 9,4 9,9 10,1
9. Troms 8,5 8,7 9,2 9,5
10. Telemark 6,9 7,0 7,5 7,7
11. Rogaland 6,3 6,3 6,6 6,7
12. Vestfold 5,6 5,6 5,9 6,0
13. Østfold 5,5 5,5 5,7 5,8
14. Sør-Trøndelag 4,5 4,5 4,9 5,0
15. Buskerud 3,3 3,4 3,6 3,6
16. Hedmark 2,4 2,4 2,6 2,6
17. Akershus 2,4 2,5 2,6 2,6
18. Oppland 2,4 2,4 2,4 2,5
19. Oslo 1,3 1,2 1,3 1,4

Gjennomsnitt hele landet 6,5 6,5 6,8 6,9