En ekte båt entusiast gir aldri opp!

Vi har fått dele historien til Tommy Håvardstun som bruker båten mer enn gjennomsnittet med kone og familie i sin Viknes, men det var en sommer for mange år siden han var nær å gi opp hele båtlivet.

Ferien da vi nesten gav opp båtlivet, av Tommy Håvardstun
 
Tenkte jeg skulle dele noen opplevelser fra båtferien i 2002. Vi hadde da en Scand Baltic med en Volvo TD-70 lastebilmotor.
 
Første dagen i ferien gikk vi fra hjemmehavnen til Smedaholmen på Fitjar. La oss til en hengebrygge på østsiden av øya. Syntes motoren gikk litt ujevnt på slutten. Tok en motorsjekk etter fortøyning. Viste seg at det var en diesel lekkasje fra et dyserør.  Hva gjør vi nå!?! 
 
Ok, vi får prøve Bergen Radio på VHF,en. De hjelper med det meste! Kalte dem opp og forklarte hva som var skjedd. Fikk beskjed om å vente litt.
 
Etter 10 minutter kalte han oss opp. Han hadde fått fatt i en kar nede i Dåfjorden på Stord som kunne hjelpe oss. Men han skulle på fest om kvelden, så jeg måtte ta turen ned til han neste morgen.
 
Neste morgen tok jeg med meg dyserør i gummibåten og stakk av gårde. Var nede hos karen klokka 11:00. Det hadde visst vært en lang fest, for han kom ut i underbuksen. Men blid og grei, ut i låven og begynte å lete etter noen deler. Det var festet for dyserøret inn på injektor som var sprukket. Fant omsider en passende og satte på denne. 

Pris? Nei, han skulle ikke ha noe. Det var bare en glede å hjelpe.  
 
Tilbake i båten og monterte dyserør. Startet opp. F…, Lekkasje fremdeles. Hva nå? Ringe Redningsselskapet, vi er jo selvfølgelig medlem. Etter et par timer kom redningsskøyta Øivind Lorentzen. Det var for grunt for dem å gå inn der vi lå, så de kom inn og hentet oss med gummibåten. Så var det slep ned til Sagvåg Båtservice med redningsskøyta.
 
Etter litt arbeid der så fikk de snekret til noe som holdt dyserøret på plass og holdt tett. Men de anbefalte å bestille et nytt dyserør fra Volvo Sverige, så vi gjorde det. Avtalte at de skulle sende det videre inn til Skånevik med skyssbåten da vi var på vei inn der etter noen dager.
 
Etter et par fine dager bl.a. på Romsa så gikk vi inn til Skånevik for å besøke noen venner der. Fortøyde på gjestebryggen med hekken innover. 
 
Dagen etterpå kom dyserøret! Hentet det på hurtigbåten, men syntes det så litt for langt ut? Jada, var selvfølgelig 10 cm for langt. Hva nå? Vennene våre viste om en smed i Skånevik. Kanskje han kunne hjelpe? Mannen var nærmere 80 år, men han hadde fremdeles verkstedet sitt. Fikk fatt i han og han satte i gang. Kappet røret i to og satte i gang med lodding og sliping. Etter en stund hadde vi et nytt rør med rett lengde.
 
Pris? Nei, han skulle ikke ha noe. Vi kjente jo N.N.!  
 
Ned i båten og satte på røret. Passet perfekt og holdt tett. Vi fikk ikke på rekkeklemmene, men det går vel bra. Eller?
 
Morgenen etterpå våknet vi av at båten kastet noe voldsomt på seg i fortøyningene. Måtte vel være bølger fra fergen, men det gav seg ikke. Vi lå med hekken mot land, og der var utløpet til en liten elv. Den natten kom det ned 80-90mm nedbør (Vestlandssommer!), så det var ikke en liten elv lengre. Snarere et fossestryk.
 
På med regntøyet og ut for å sjekke. Det kom mye drit ned elven, og under hekken på båten hadde det kilt seg fast to stk 2”x4” spikret sammen. Umulig å gjøre noe med det i dette stryket. Så vi fikk noen til å taue båten vekk derfra. Fikk fjernet stokken, den hadde kilt seg fast mellom skroget og roret. På med dykkermaske og ned og sjekket roret, alt så bra ut.
 
Gikk videre til Espevær i sol og flatt hav, endelig alt på stell!
Nå må det bare gå veien våres. Natten kom, nytt uvær på gang. Denne gangen med Donner und Blitzen. Det smalt skikkelig ute. Dagen etterpå klarnet det opp, men da hadde batteriladeren tatt kvelden. Jada….
 
Fina været igjen, Ryfylke neste! Gikk rett til Helgøysund. Masse båter og flott vær, 16 juli. Fellesferie.
 
To dager etterpå videre sørover i Ryfylke. Øst av Finnøy begynte motor å fuske. Hva nå!?!
Av med gassen og opp med motorromslukene. Der stod dampen opp og det luktet kraftig av diesel. Sprutet diesel bort på turbo, like før det tok fyr i hele dritten. Fikk tømt noen bøtter med vann over, så roet alt seg.
 
Kalte opp båter i nærheten, det kom en seilbåt og tauet oss rett inn til Finnøy. De fikk en god flaske vin.
 
Dyserøret hadde sprukket pga at vi ikke fikk på rekkeklemmene. Så da ble det for mye vibrasjoner. Fant fram det gamle røret som vi brukte fra Sagvåg til Skånevik, det holdt nå tett i alle fall.
 
Ringte Volvo Lastebilverksted I Stavanger og bestilte et nytt rør. Spesifiserte lengden denne gangen!
Gikk ned til Sandnes, ringte Volvo derfra. Dyserøret var kommet allerede! Fikk en kollega til å kjøre meg ut til Volvo for å hente dyserøret. Monterte dette, denne gangen passet det 100%.
  
Endelig slutt på problemer, nå skulle båtlivet nytes!
Videre på båtferie, hadde noen flotte dager i Stavanger på Uskjo og på Lindøy. Videre til Sauøy, nytt tordenvær. Lynet slo ned i en transformator 100 meter fra båten. Men vi lå jo ikke med landstrøm i uthavnen, og laderen var jo allerede ødelagt allikevel.
 
Opp til Helgøysund for bunkring. Skulle videre opp i Økstrafjorden. Det blåste nordlig liten kuling, så vi gikk sør av Ombo for å gå på østsiden av denne.
 
På sørsiden av Ombo fikk jeg problemer med styringen. Hva nå da!?! Båten ville ikke ta ror. F… i h…..! Roret er vekk eller har løsnet. Helt hjelpeløs da vi heller ikke hadde noen baugpropell å styre med, så båten gikk sine egne veier.
 
Ringte en kjenning som lå i Helgøysund om han kunne komme og slepe oss der vi lå i kulingen. Nei, han hadde en så god plass, kunne ikke gi fra seg den. Hva skal man med uvenner når man har slike venner….
 
Fikk omsider fatt i en annen fra båtforeningen våres som også lå på Helgøysund. Han kastet loss med en gang og kom ut til oss. Fikk om bord sleper, jeg ba han om å gå mot Finnøy. Så var det å begynne å finne ut hvor vi skulle.
 
Etter noen telefoner så kom jeg til butikken på Finnøy. Jada, ta kontakt med NN på Reilstad, han har slipp!
 
Fikk fatt i han, ble bedt om å legge oss til ved kaien så skulle han ta opp båten om kvelden. Var ikke ferdig med å fortøye båten før karen var på kaien. 10 minutter etterpå så var båten på land.
 
Det viste seg at roret var knekt av oppe, men det hang fremdeles fast på stilken/tauavviser nede.
Hva nå!?! Jo, han kjente nå en kar som kunne sveise rustfritt. Av med ror og demontering av feste oppe. Inn i bilen og opp på et verksted. 10 minutters arbeid, roret var som nytt. Tror jeg betalte 2-300 kroner.
Ned igjen til båten, monterte roret. Sjøsatte båten. Hva skal du ha for dette da? Nei, han var nå på jobb allikevel. Måtte vel ha en 200 kroner for slippen.  Utrolig hvor mange greie og hjelpsomme folk det finnes langs kysten!
 
Går mot slutten av ferien, kommer oss oppover i Sunnhordland igjen. Avslutter ved en annen hengebrygge på Smedaholmen der vi startet ferien. Ligger alene og nyter livet. Fyrer i gang grillen og åpner en kald pils. Der kommer der tre andre båter inn i viken.
 
To av dem fortøyer på svabergene lengre borte, den tredje bakker seg inn på siden av oss og fortøyer delvis i våres båt, delvis i bryggen. Jaja, vi skal i alle fall ikke være sure båtfolk, så vi tar nå godt i mot og hjelper med fortøyning.
 
Det som skjer videre er at to bikkjer kommer hoppende i land. Den ene med snuten ned i tallerken min, den andre sitter seg ned og skiter ved siden av oss.
 
Hallo, kan du ta deg av disse bikkjene dine!?! Ja, men de har vært så lenge i båten nå, må bare få lufte seg. Det er fullt i sauer her på øyen, du kan ikke la dem gå løs her? Og i alle fall ikke opp imaten vår! Nå var jeg  ingen vennlig båtmann lengre!  
 
Etter litt om og men så løp nå bikkjene bort til de to andre båtene. De var i lag med naboen våres. Gubben i båten ved siden av oss fyrte i gang aggregatet (den støyende typen). Så kom han i land med mat og pils på vei bort til de andre. Skal du ha det aggregater gående!?! Ja, han måtte jo lade.
 
Vi spiste ferdig maten vår og bar alt ombord. Etter en time i båten med eksos og støy fyrte vi i gang og kastet loss, her var det bare å finne seg en annen havn.
 
Dette var som sagt i 2002, så vi hadde ikke noe ”Båtfolk på Facebook” til å klage vår irritasjon til.
 
Dagen etterpå var det slutt på ferien, så da bar det hjemover. Litt av en ferie, det var nummeret før vi gav opp hele båtlivet. Utrolig nok så hadde jeg samme båt og samme kone året etterpå.  Hadde noen flere opplevelser med denne båten et par år senere, det får komme en annen gang.
 
Et par uker etterpå var det helgetur på Bømlo. I et nydelig problemfritt vær. Trenger bare en slik opptur igjen så er alt det negative glemt!