2011-04-03-650f2614d77faec59f3341bb8650b49b8767c932 Dag Lindebjerg foran mimreveggen på kontoret hans hos NRK

Dag Lindebjerg månedens gjest april.

Møte med Dag Lindebjerg byr på glemte minner, de fleste yngre i dag har et forhold til Lindebjerg som kystens mann, og det stemmer jo med dagens situasjon. Det mange har glemt eller ikke kjenner til er hans lange karriere fra radiosporten og da spesielt som Bjørge Lilleliens ”høyre hånd”. Han ble norgeskjent da han ropte «BJØØRGÆÆÆ»-«BJØØRGÆÆÆ» på kav Bergensk.

Lindebjerg forteller at sportsreporter karrieren startet med å kommentere svømming. Han er utdannet lærer fra lærerhøyskolen i Volda, og har vært skitrener, sportssjef og landslagstrener i svømming.  I radiosporten ble det 10 år sammen med Bjørge Lillelien, før han overtok i 1987 etter Lilleliens bortgang, det ble totalt 15 år med radiosport.

Savner du sportsredaksjonen?
Ja, jeg må innrømme at de store sportsbegivenheter som VM og OL er helt spesielle for en journalist. Jeg har vært med å dekke 7 Olympiske Leker og det er en så ubeskrivelig stor hendelse, med over 15.000 mediefolk fra hele verden, presidenter, konger og ikke minst idrettsutøverne som lager en unik atmosfære. Men jeg savner ikke å arbeide hver eneste helg, og det må man i sesongen, når en arbeider i sportsredaksjonen til NRK.

Fasinasjonen for kystkultur og folket kommer nok litt fra at Lindebjerg vokste opp på Askøy like utenfor Bergen. Lindebjerg forteller: Jeg vokste opp med en del av de gamle fiskerne der på 50-tallet og mine første sommerjobber var å spyle sildekasser, men fjellet har også betydd mye. Helt sidene jeg var 1 år tok foreldrene meg med opp på Stølene. Voss, Hamlagrø og Stølsheimen er kjære plasser som også egne barn har mye glede av. Da han ble far til en sønn og en datter, var somrene litt på sjøen og litt i fjellet.

Barnene som i dag er voksne, er glad i naturen. Sønnen Eirik debuterte nylig som programleder på TV!!
Filmen "En mann gikk i land..." handlet om Slingsby og fjellklatring i Jotunheimen. Det er Eirik som holder meg i form, vi har hatt noen fantastiske fjellturer sammen. Selv prøver jeg å gå på Ulriken så ofte jeg kan, og skal man ha glede av fjellet må man være i form.

En av båtene dine er Lindy som de fleste kjenner fra programmet ”Sommer Dag”, det ble hele 36 programmer. Hvilken type båt er Lindy? Hun er en Onsøykrysser 1969 mod, fra østfold. Opprinnelig hadde hun bare vindskjerm, som var vanlig for båter i Oslofjorden. Jeg bygget henne om med dekk og styrhus, den eneste i sitt slag, ekte Lindebjerg design. I dag har jeg 8 båter, blant annet har jeg 2 båter på Hamlagrøvannet, den ene er en fantastisk fin mahogni snekke som tar meg fra støl til støl ved Hamlagrøvannet. Tenk, - det er helt fantastisk 700 m.o.h. og Lindebjerg blir drømmende i blikket. Han har også en oselver som har ror ut og fisker fersk fjellørret med.

Ja, hva spiser du helst? Kjøtt? Nei, nei, nei, her går det for det meste i fisk. Jeg er ute i hvert fall 3 ganger i uken og fisker fersk fisk hele året, så det er nok mest sjømat på bordet mitt.

Du har laget mange flotte programserier fra fjell og kyst og det har gitt deg mange utmerkelser.
Ja, det er jo veldig hyggelig, 10 priser har jeg fått.  Siste pris var Kongens fortjeneste- medalje i sølv som jeg fikk for innsats som journalist i tv-programmer og -serier som har vist fram liv og næring på norskekysten.  Det var flott å hilse på HMK og dronning Sonja. Jeg sa til dronning Sonja at nå gjør jeg akkurat det samme som dere, reiser rundt kysten og hilser på folk, ler Lindebjerg.  Den rungende latteren får oss til å le med og hele ansiktet lyser opp når han forteller om den gjeveste prisen, Fyrtårnprisen.

At jeg skulle få den er for meg helt uforståelig, men da ble jeg veldig stolt.  Fyrtårnprisen går hvert år til noen som har utmerket seg ut over det vanlige gjennom sitt arbeid eller interesseområde, og som på denne måten har markedsført fiskeri- og kystnasjonen Norge på en positiv måte. Det var Fiskerministeren selv, Lisbeth Berg-Hansen som overleverte prisen.

Hva mener du om sikkerheten til sjøs, hva med redningsvest? Som privatperson har jeg et veldig to-delt forhold til redningsvest. Vesten kan være med å skape unaturlig angst, man burde ha mye større fokus på å lære barna å svømme, slik at det er like naturlig å være i sjøen som på land. Et annet problem i dag er at flere kan kjøpe store dyre båter og ta et båtførerbevis, det er dermed ikke sikkert at de er egnet til å være på sjøen. Kanskje burde man innføre D5 sertifikat fra 30 fot? Kyst og sjøliv læres gjennom erfaring fra ung alder. Barn som bor nær sjøen lærer seg å respektere den, og kan være mer fornuftig enn en voksen med penger som kjøper seg et teoretisk bevis.

Er det noe eller noen som inspirerer deg? En person som jeg respekterer veldig, og som har gjort ufattelig mye for Bekkjarvik, er Inge Halstensen. Han var også en bærebjelke for meg under serien med fiskeri. En annen som jeg også har god sans for er Magnus Stangeland. Vi brenner for mye av det samme og koker godt i hop.

Da takker vi for at du tok deg tid til å dele litt av alt du har opplevd og vi ser frem til høstens serie med deg og mannskapet ditt.