2016-06-20-28a9cf47c9d670076749ddfe9a1be001e24aac30 Det er fire ganger større ulykkesrisiko å ferdes i fritidsbåt, så vis sjøvett foran en ny båtsesong (illu bilde)

Å ferdes til sjøs krever kunnskap og aktsomhet!

Årlig reiser nærmere 2 millioner nordmenn på tur med småbåt. I forhold til folketallet er Norge et av landene i verden med flest fritidsbåter og småbåtbrukere.

Visste du at risikoen ved å ferdes i småbåt er fire ganger så stor som for skipsfarten for øvrig?
I fjor mistet 37 mennesker livet i fritidsbåtulykker i Norge. Det er ni flere enn året før. 

Selv om nordmenn generelt har blitt flinkere til å ta sikkerhetshensyn når de er på sjøen, er likevel antallet dødsulykker med fritidsbåter langt større enn den er for skipsfarten. 

Sør-Norge utpeker seg

I fjor skjedde 32 dødsulykker med småbåt langs kysten vår. I gjennomsnitt dør 34 mennesker hvert år i forbindelse med bruk av fritidsbåter. Sammenlignet med skipsfarten, var antall dødsulykker med fritidsbåter over fire ganger høyere i tidsrommet 2002 til 2015.  Med småbåt menes flytende farkoster opp til 15 meter. De fleste endte i havari etter ferdsel i trange kystfarvann. *

Tre områder langs norskekysten utpeker seg med høyt antall fatale grunnstøtingsulykker: Østlandet, Vestlandet og Midt-Norge. De fleste dødsulykker skjer i sommermånedene og nær de største byene.

- Vi ønsker at folk skal kose seg på sjøen, da må man også tenke på sikkerhet. Med stadig høyere fart på sjøen blir også marginene mindre, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen, i en felles pressemelding fra Kystverket  og Sjøfartsdirektoratet

Å ferdes til sjøs krever kunnskap og aktsomhet. Værforhold, annen sjøtrafikk, sjømerking og bunnforhold må tas med i beregningene. Og det er viktig at båtføreren i tillegg er godt kjent med fartøyet han er ansvarlig for få føre.

- Derfor er det viktig å tilegne seg kompetanse – blant annet gjennom å ta båtførerbevis. Vi oppfordrer alle til å ta båtførerprøven, også de som ikke er omfattet av den obligatoriske ordningen, sier Akselsen

Bruk av rusmidler og kjøring i høy hastighet
Strengere krav til båtførerne bidrar i positiv retning i forhold til ulykkesstatistikken. Men selv med dokumenterte maritime kunnskaper må man være på vakt. 

Statistikken til Sjøfartsdirektoratet viser at flertallet av ulykkene skjer med motoriserte fritidsbåter under kjøring (grunnstøting, kollisjon etc.), etterfulgt av aktiviteter relatert til fiske.

Dødsulykkene skyldes som oftest kantring, deretter fall over bord, og drukning. Rus, høy fart og kjøring i mørke er medvirkende faktorer. Svært få kvinner omkommer ved bruk av fritidsbåter, sammenlignet med menn.

Data fra de ti siste årene viser at omlag 93 % av alle omkomne var menn. Den typisk forulykkede er en mann i 50-årene.

Så hvordan nyte sjøen men unngå ulykker?
Her er Sjøfartsdirektoratets råd:
- Bruk flytevest og tenk sikkerhet
- Sett deg inn i Sjøvettreglene og praktiser disse
- Vær edru. Vit at promille har samme effekt i båt som i bil
- Avpass farten etter forholdene – ta hensyn til værvarsel
- Alle over 16 år: ha godkjent båtførerbevis for å føre båt på mellom 8 og 15 meter /
mer enn 25 hestekrefter motor. Sjøfartsdirektoratet anbefaler alle å ta båtførerprøven.
- Skal du føre fritidsbåt mellom 15 og 24 meter må du være fylt 18 år og ha fritidsskippersertifikat.

Økt kunnskap kan forebygge

Skal forebyggende tiltak for å hindre sjøulykker med fritidsbåter ha effekt, må de motvirke årsakene til ulykker. Kunnskapen om årsaker til ulykker med fritidsfartøy er mer begrenset enn for ulykker innen sjøtransporten.

Her mangler dessverre helhetlig statistikk, og det gjennomføres i liten grad grundige undersøkelser for å avdekke årsaker. Kystverket ønsker å bidra i arbeidet med å få på plass bedre kunnskap om årsakene til ulykker. Dette kan skje i samarbeid mellom Kystverket, Sjøfartsdirektoratet og forsikringsselskapene.

-Kystverket jobber med å legge til rette for trygg ferdsel også for fritidsbåtflåten, slik at flest mulig kan få nyte sjølivet. Men god merking, tilrettelagte havner og fortøyningspunkter alene kan ikke avverge ulykker. Vi oppfordrer båtfolket til å ha respekt for vind og vær, og avpasse farten etter forholdene, sier kystdirektør Kirsti Slotsvik.

Engasjere publikum
Merk Skjæret-kampanjen, som fremdeles pågår i samarbeid med Gjensidigestiftelsen, har greid å engasjere båtfolket til deltakelse for økt bevissthet rundt trygge farvann lokalt. Totalt kom det inn nesten 1500 tips om farlige skjær utenom hoved- og biled som burde merkes.  Etter en grundig analyse av tipsene, vil 100 skjær foreslått av småbåtbrukerne bli merket. En tryggere kystlinje for småbåttrafikken er målet.

Forskning og utvikling kan bidra
Det pågår mye forskning og utvikling (FOU) for å utnytte ny teknologi for sjøsikkerhet. Kystverket mener at vi ikke må glemme fritidsbåtfartøy i denne sammenhengen. Vi har derfor foreslått en egen satsning for fritidsbåter under temaet ITS (Intelligent Transport Systems) i plangrunnlaget til Nasjonal Transportplan.

Kystverket ønsker å sitte i førersetet, og ta på seg en stor del av den finansielle risikoen i FOU-arbeid som kan bidra til bedre sjøsikkerhet for fritidsbåtflåten.

Enkle og gode verktøy til båtføreren
Kartplottere som benyttes av fritidsbåter er i stor grad en nedskalert versjon av det som benyttes på kommersielle fartøy. Fritidsbåtførere har ofte begrenset nautisk kompetanse, og kan ha vansker med å omsette kartplottbilder til virkeligheten i 3D. Vi bør utforske nye muligheter for å presentere ”virkeligheten” for småbåtbrukerne på en enklere måte.

Øke tilgjengeligheten til kystsonen og verne miljøet
Siden det i visse deler av kystsonen tidvis er et stort antall småbåtbrukere, mener Kystverket at områdene bør gjøres mer farbare spesielt for disse. Vi bør se på behovet for mer sjømerking utenfor hoved- og bileder (som er Kystverkets hovedfokus), og også etablere flere egne fritidsbåtleder i de områdene dette er hensiktsmessig, og bedre fortøyningsmuligheter i områder i skjærgården som gir le for dårlig vær.

Endre holdning – endre adferd
Kystverket mener at det er behov for flere holdningsskapende kampanjer rettet mot bruk av fritidsbåt. Men for at slike kampanjer skal ha ønsket effekt, vil det være viktig med en samordnet innsats fra flere hold. For å få endret adferd, ikke bare kunnskap, må kampanjene forankres helt ned til lokalt nivå.

Samarbeid på tvers

Arbeid rettet mot fritidsbåtflåten i Norge utøves av mange aktører. For å kunne nå frem med det forebyggende og holdningsskapende arbeidet, er et godt samarbeid mellom disse partene viktg. En god plattform for et slikt samarbeid er etablert av Sjøfartsdirektoratet, i form av sakkyndig råd for sjøvett og fritidsfartøy.

I rådet deltar Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Kongelig norsk Båtforbund, Norges Seilforbund, Norges Båtbransjeforbund, Politidirektoratet, Statens naturoppsyn - skjærgårdstjenesten, Redningsselskapet, NHO Reiseliv og Vis sjøvett (lokallag). Kystverkets fritidsbåtsatsning bør utføres i nært samarbeid med disse.