2015-06-19-d3673608963b4282b8175fdf7fe1f601168610ff Erling Viksund på "På gjengrodde stier” på Asorene, og den vakre toppen Pico var ikke i humør idag og skjulte seg nesten helt i tåken.

Erling Viksund ‘s Reisebrev - Farvel "Faial og Pico"

Endelig fikk vi ”bør”, siste natt med opp til 20 knop og over 3-4 meter med strømsjø.

Dette tok på en gammel skrott, men når Vagabond danser avgårde i 7 til 9 knop, da tåler seilerne ombord det meste. Gleden over seilasen overgår ubehagelighetene mer enn den uregjerlige sjøgangen.

Horta på Faial har ikke forandret seg så mye siden Erling og Co kamperte her for 35 år siden. Bortsett fra at alt er modernisert og oppdatert til dagens krav.  Bare bebyggelsen beholdes og tas vare på, males å stelles, så nå er Horta en pryd som gleder både beboerne og havseilerne som besøker byen.

Det må nevnes at den moderniserte og betegnende mottakelsen seilerne får på Havnekontoret på Horta, og nå også Ponta Delgada er suveren. Her er 3 kontorer og en 3 mannsbetjening. Innsjekking skjer ved politikontoret. De tar alle data inn på felles "online", med neste som er tollkontoret, og det tredje som er passkontoret. Et skjema for inn og utsjekking, og samme skjema ferdig utfylt på alle kontor.  Hele prosedyren tar under halvtimen, med de totalt tre ansatte.

Nevner dette bare som et paradoks i motsetning til hva vi oppleve i Karibien. Der var et havnekontor med totalt 12 ansatte,  på tre små kontorer, og en over fem timers venteprosess . Ja, verden står nok stille lenge ennå i Karibien, men det har også sin sjarm. 

Når havseileren kommer til Asorene ,  også kalt "Garden of Atlantic", så fylles man av beundring over dette eventyrlig frodige øysamfunn, og beboernes avstressede livsstil.  Kanskje ikke så rart når de har sommer hele året og  med de beste forhold som tenkes kan til jordbruk, fiske og turisme.

Erling hadde håpet å få se fjelltoppen på Pico, som var vårt seilingsmerke tilbake for 35 år siden. Den gang hadde vi ikke PC og GPS, men brukte seilmerker.  Ta for eksempel det gamle seilingsmerket Lyderhorn fra gammalt av Leidirhorn, som sikkert er kjent for noen av våre lesere fra Hordaland. Lyderhorn kan ses fra nord for Fedje, og fra syd  kan det ses fra Langenuen.

Men den vakre toppen Pico var ikke i humør idag og skjulte seg nesten helt  i tåken. Så vidt vi erfarer brukes Pico idag mest av fjellklatrere som kommer fra hele verden for å nyte fjellet, samt den frodige skjønnheten omkring.

For Erling strømmer minnene på når vi seiler forbi Pico. Hvor er mannskapet vårt fra den gang?
Jaja, så kom vi endelig i havn på Ponta Delgada, og forunderlig nok, her kunne vi snakke norsk. For første gang, på den snart 6 måneder lange turen, kan vi snakke Norsk til nabobåtene. Ved siden av oss ligger Rune fra Trondhjem, han venter på at familien skal komme ned fly til helgen. Hele 5 norske havseilere nyter tilværelsene her på Ponta Delgada idag.

I morgen skal vi leie bil og kjøre rundt på denne vakre øyen, St. Miguel. Vi skal bade i helbredende vulkanske kilder, kjøpe Ananas og den herligste hvitost som selges, hjemmeprodusert fra bøndene langs veien. 

På 35 år har mye endret seg og hele byen Ponta Delgada er i dag en moderne by. Velholdt og ordentlig. Siden revolusjonen i 1974, da Salsar ble styrtet, har verden bistått Portugal med store gaver, men fremdeles strever landet økonomisk. Vi synes det er rart, når det gjelder St.Miguel, for her flyter det av ”melk og honning”

Vi fortsetter ferden til Madeira, som er 500 nm fra her. Til sammenligning sånn ca fra Bergen til Island.