Erling Viksund fortsetter drømmeseilasen i Vagabond!

Når vi andre feirer nasjonaldagen, krysser pensjonisten Atlanterhavet for andre gang i år og vi får igjen gleden av hans reisebrev på returen.

Etter et opphold på land for Vagabond og en tur hjem til Norge for skipperen, er vi igjen sjøklar. Vagabond er primet, bunnsmurt, vokset, striglet og alle tenkelige detaljer er sjekket før Atlanterhavseilasen.  

Vi valgte å gå "Leward " opp Karibien, fra St Lucia til Antigua, og det ble er herlig seilas.
På innsiden av øyene Martinique, Domingo, Guadelope var det lite vind, men en del "fallvind" på grunn av de høye fjellene.  Da vi kom i skiftet mellom Atlanterhavet og Det Karibiske hav fikk vi 35 knops vind, å seilte i en fart på 7 til 8 knop, med alle rev satt. Distansen på 200 n mil ble utseilt på 30 timer og det var vi godt fornøyd med.

De Karibiske øyer er for det meste blitt selvstendige stater, men med sterk tilknytning til sine tidligere land som Frankrike og England. Således snakker man på Martinique‎ nesten bare fransk, mens man på Antigua, snakker Engelsk. Valutaen er felles for disse småstatene og øst Karibiske dollar har en verdi på 2,5 norske kroner. 

Marinaene domineres av Amerikanske og Kanadiske båter og turister. Dette gjenspeiler seg på prisnivået i marinaene, som varierer fra 40 - 80 USD pr døgn, pluss vann og strøm. Derfor ligger mange båter for anker, siden det er gratis, samt særdeles behagelig.

Du har da tilgang til de herligste badestrender, som er omkranset av frodig tropisk vegetasjon. Båtfolket bruker sine joller til og fra land, men du må alltid låses jollen og påhengsmotorer omhyggelig, for mange her er fattige og ikke alle er like ærlige.

I marinaene derimot, er sikkerheten ivaretatt på aller beste måte, og vil man bruke "penger" kan man ha det særdeles komfortabelt i varmen, med den behagelige vinden som alltid blåser her.

Vagabonds nye vindgenerator "Silentvind 400" med tilhørende automatisk digital regulator, viste seg og holde mål. Vi kan dermed bruke kjøleboksen, å nyte nødvendig strømforbruk, uten å koble til Yanmaren for og lade.  Vindgeneratoren vi kjøpe i Las Palmas er derimot en skuffelse, så et godt råd blir "ikke spar når du handler vindgenerator, det kan lett blir dobbelt så dyrt som nødvendig”.

Det viste seg at Genovaen ikke var helt god i sterk vind, så jeg kjøpte en ny.  Skulle  gjerne hatt et nytt storseil også, men må etterhvert bruke "vettet" når det kommer til innvesteringer i Vagabond. Men sikkerheten går foran "gnitaskapen" hos en gammel båtmann, så vi får seg det litt an. 

Min nye reisekamerat Dorian er Rumener, med Irsk pass. Han er gift og bosatt i Argeniguin på Kanariøyene. Han viser seg heldigvis å være en meget erfaren seiler og en akrobat på dekk når ting skal ordnes i mye sjø.  Han finner lett ut av alle instrumentene ombord. Man kan si han utklasser Erling i så måte, uten at det skal så mye til, for Erling må til dels ha hjelp i den digitale verden, helt ned til mobiltelefon nivå. 

Dorian har aldri seilt over Atlanteren før, men er solid og har den erfarne sjømanns selvtillit. Jeg takker Kai Dahl som skaffet meg denne "erfarne seileren" som reisekamerat over havet.
 

OVER HAVET
"Etter alle sine råd kommer aldri taket på", sa en gammel husbygger engang, og valgte tilslutt sine egne. 

Så også for Vagabond, for her ombord har vi valgt å følge Kai sitt forslag, om det og først gå opp fra Antigua til ca 31 N 57 W, dreiende i en sirkel mot Azorene. 

Vi har nettopp lest på internett om den norske seilbåten, som tidligere i uken forliste utenfor Azorene, men vi kan ikke ta skrekken av slike hendelser. Det er en fare med det meste her på jorden,  men det tenker vi ikke på når vi setter oss bak rattet i vår elskede bil.

Hundrevis av seilbåter krysser Atlanteren over til Azorene hvert år, på sin vei hjem til Europa. Alle med samme kalkulerte risiko, uten å la seg stoppe av velmente advarsler og råd.

Vagabonds seilas er beregnet til 4200 n mil frem til Puerto Rico, Gran Canaria. For Erling sin del blir det nok den siste Atlanterhavskryssingen, på grunn av sviktende balanse, helse og alder. Heretter får Erling holde seg til kystseilas, bortsett fra når Vagabond skal seiles hjem til Norge.  Det blir nok også en og annen tur over Nordsjøen, Skagerak og mellom Kanariøyene. Men det er ikke til å stikke under en stol at Erling gleder seg som et barn til returen over Atlanterhavet,  for dette er en gammel drøm som går i oppfyllelse.

Vagabond  derimot er "fit for figth" og kan når som helst ta en jordomseiling så velutrustet og oppdatert som den nå er, men den blir neppe til salgs, skjønt hvem vet. Livet har lært Erling at man aldri skal si aldri.
Da dette ble skrevet satt Dorian og Erling i behagelig sommersol og passatvind ombord i Vagabond, som lå fortøyd i seilbåthavnen på Antigua. Når er de igjen på Atlanterhavet med dets gleder og strabaser.

Erling 11 05 2015