Erling Viksund ‘s Reisebrev fra Karibien

Etter nærmere 6 måneder sammenhengende opphold og seilas ombord i Vagabond, føler Erling at han vil hjem til påske og den Norske våren og sommeren.

Etter å ha sjekket paradis øyene Saint Vicent og Martinique viser det seg at Rodney Bay på Saint Lucia har det beste fasiliteter for opphold, opplag og service, i denne delen av Caribbean.  Dermed settes nå kursen mot Rodney Bay Marina, Castries, S.L. West Indies.

Der blir Vagabond satt på land for 6 måneder,  hos IGY,  som er en lukket Marina.  Her blir båten tatt vare på etter alle opplagskunstens regler, av profesjonelle båtfolk, til langt under Norske priser. Således vil det norske sommerhalvåret kunne nytes med god samvittighet for Vagabonds velbefinnende. Flyturen hjem går direkte til London og med flybytte til Bergen.

Etter sommeren, litt ut i september, er det planen at Vagabond skal drive øyhopping i Karibien.  På det foreløpige høstprogrammet står 2 alternativ: 

alt 1 ) Martinique ( Fransk ), Dominica U.K.) Guadelope (Fransk ), Antiqua, St Cristoffer ( UK), St Barthelemy, Anguila ( Fransk ), for og så ende opp i Vigin Island øyene. Deretter vil Vagabond  muligens ta en ny pause på den praktfulle marinaen i St Thomas. Dette er  dagsturer mellom øyene og egner seg for mindre sjøsterke "sjøfarere".

Alt  2 ) The Grenadies:  Saint Vicent, Bequia, Musticue, Carriacou, og endelig Grenada . Også denne turen sydover, kan ta et par månede og er for ikke sjøsterke sjøfarere. Men sydover frister på grunn av at klimaet og uværsesongen avtar syd for 13 grader.

Så litt om turen over Atlanterhavet, samt forutsetningene for og gjennomføre en slik tur, som mange går å drømmer om hele livet.  Det er enkelt å forstå at båt og utstyr må være i god stand, og forberedelsene meget grundige. Det som kan være mindre forståelig, er at den som legger ut på en slik reise må være fysisk sterk og ikke minst mentalt. ”Rangel” og lett holdning til en Atlanterhavskryssing holder ikke. Erlings råd til de uerfarne seilere er at de må kjenne sine personlige forutsetninger, samt begrensinger for og begi seg ut på en slik krevende tur.

Turen kan være beintøff, spesielt de første 850 milene fra Las Palmas til Mindelo på Kapp Verde. Deretter, når man kommer inn i passaten, blir seilasen behageligere. Da får du gjerne perioder med lite vind og mye hvile.  Er du usikker, la det bli med drømmen, men vi kan slå fast det er virkelig en drøm å krysse Atlanterhavet. Erfarne havseilere kan se bort fra Erlings råd da de utmerket godt kjenner forutsetningene og vet hvilken styrkeprøve de gir seg i kast med. 

Når du så kommer inn i det Karibiskehav, er omgivelsene og opplevelsen rent " himmelske". Vind, strøm, varme, natur og seilerglede, har oversteget alle forventninger og drømmer i Vagabond så langt.

Lite tips er å unngå Barbados, så også Mindelo om du kan. Går direkte til Saint Lucia eller Martinique, det blir noen dager lengre i passaten, men sparer deg for unødige ergrelser og kostnader.

Når du først er kommet til Karibien kan du ta livet med knusende ro. Ingen værobservasjoner eller værmeldinger er nødvendige, kun en liten dagsseiltur til neste øy, eller la meg kalle det paradis.
Det blir som en fin båttur fra Askøy til Tysnes eller Stord, fire til seks timer i fem til syv knops fart. En makelig seiltur. Badetemperaturen er herlige hele veien, solen skinner og du føler at livet leves fullt ut.

Men, men, man kan ikke blir i paradis for alltid; Skipperen har bestemt at det blir hjem til påske og noen skiturer på Hamlagrø i Norsk ”vinterparadis”.

Dermed ønskes God Påske fra kapteinen på Vagabond!