2015-02-16-eca8fb176939aba5a650158a9569797617fab91d Fotokredit Erling Viksund: Atlanterhavseilere tar pause og hviler ut med øyhopping på Kapp Verde. fv, Rune Heide, de danske drenger Nicolai og Sebastian, en lokal guide og Erling Viksund. Flere bildere kan ses på Erling Viksunds Facebook side.

Erling Viksund ‘s Reisebrev - “ TILBAKE TIL FORTIDEN “

Den 16. januar 2015 kl.16:30 tok Vagabond havn i Porto Grande på Mindelo, en av øyene på Kapp Verde.

Vi hadde beregnet 7 døgn på de 850 nm fra Las Palmas, men klarte distansen på 6 døgn og 5 timer. Porto Grande er havnen der de aller fleste Atlanterhavseilere tar pause å hviler ut.  På ARC er Porto Grande transitthavn for de som ikke seiler direkte til St Lucia i Karibien.

Kapp Verde ble oppdaget av Prince Henry The Navigator rundt 1450, og de første permanente  bosetninger blir datert til 1462. Etter lange stridigheter mellom Spanske og Portugisiske konger ble Portugiserne herrer på Kapp Verde. De beholdt øyene til 1975, når Portugal ble kvitt diktatoren Salasar, gjennom en fløyelsrevolusjon. Samtidig ble Kapp Verde selvstendig i likhet med Portugisiske kolonier som Mosambik og Angola.

Kapp Verde bærer preg av hundreårene under Portugal, språket er Portugisisk, og valutaen Escudos. Når du kommer til Porto Grande på Kapp Verde fra Las Palmas kan du på mange måter skru tiden generasjoner tilbake. Det meste foregår på primitive og utdaterte systemer.  Eksempelvis må du fylle ut samme skjema flere ganger når du skal besøke pass og toll- myndighetene. Om data finnes, brukes fortrinnsvis på "gamlemåten". Man kan si at systemer og rasjonalitet står langt tilbake for det moderne Europa.

På butikkene mangler de det meste, og handlingen foregår som i Norge etter krigen.  Det syntes tydelig at Kapp Verde er nær Afrika. Øyenes utviklingsmuligheter er avhengig av at befolkningen over tid får bedre utdannelse og større ambisjoner, slik at de kommer seg ut av fattigdommen. Man kan anta at det vil ta tid her for det er betydelig forskjell på folks mentalitet og aktivitetsnivå på de ulike øyene.

Mens Sao Vicente er en gold vulkanøy, er naboøya Santo Antao grønn og fruktbar. Her et betydelig jordbruk hvor det meste drives etter foreldede antikvariske metoder.

Et eksempel fra Santo Antao, er en spritfabrikk vi besøkte. De dyrket sukkerroe til råstoff og vann kom fra brønnen, som ble pumpet opp av okser, der de gikk i ring for å drive den forhistoriske pumpen. Vannet ble til sukret sats, og selve brenneriet var en diger utepeis som sendte ”godsakerne” i rør, gjennom en slags avkjølende takrenne. Produktet ble bare brent en gang og holdt etter det vi ble fortalt 45 % alkohol, som igjen ble solgt på 1 liters plastikkvannflasker, for 10 kroner literen. Rundt hele prosessen beitet det geiter, kyr og gjess. De hadde ingen innlagt strøm, på denne lokale spritfabrikken.

Kapp Verde er en reise i en fortid som den moderne verden har forlatt på de fleste områder. Damene har flott holdning, ettersom de bærer alt vann, samt varer på hodet. Mennene står i, å driver sitt jordbruk på terrassene og det hele var en fasinerende reise tilbake i hundreårene. Det er som et levende museum, hvor menneskene fremdeles arbeider manuelt for føden.

I Porto Grande på Mindelo har det vært en sammenhengende folkefest og feiring i nesten en uke, med fyrverkeri, store prosesjoner og øredøvende musikk fra gigantiske høyttalere. Går du inn i en slik folkemengde, bør du ha dobbel hengelås på alle lommer og øyne i nakken. Selv om politiet er sterkt nærværende og godt utstyrt, føler man seg ikke helt trygg i slike kaotiske folkemengder. Men befolkningen danser i gatene og er lykkelige og vel tilfreds med livet, selv om fattigdommen er fremtredende.

De havseilerne som tar havn i Mindelo er en sammensatt gruppe. Du finner alt fra sofistikerte båter og mannskap som får lønn fra en formuende eier og som bare elsker dette livet, til største parten, som er alminnelige menneske som reiser på lavbudsjett. Seilere med familier og småbarn, eldre ektepar, unge eventyrere, alt i en herlig blanding som mikses til en fin cocktail, på barene i havnen.

En annen litt mørkere side som florerer langs havnen er prostitusjon, og våre danske flotte ungdommer fikk nok av tilbud, men havseilerne er klar over farene og holder god avstand til utøverne av ”verdens eldste yrke”. Vagabond var forøvrig godt skjermet for kriminalitet innenfor båthavnenes høye gjerder og kostbare, men solide vakthold.

Tilbake til virkeligheten og igjen mentaliteten når det gjelder arbeidsinnsats, som står langt tilbake for rasjonell effektivitet. Vagabond skulle hatt utført service på kartplotteren og vindgeneratoren.  Joda, "working order ble notert", men noen "workmenn" kom ikke. Omsider dukket det opp en såkalt ekspert på Raymarine-instrumenter. Han kunne skifte softwaren på plotteren, men ville ikke gi noen garanti. Han fremholdt med det største alvor, at vi kunne risikere at hele plotteren ble destruert under operasjonen.

Skipperen på Vagabond takket, kanskje litt mindre høflig, nei til elektronikkeksperten, og nå får vi sette Atlanteren til, uten nødvendig service. Godt er det at vi har god "backup", og et greit overseilingskart. AIS fungerer ikke som den skal, men pytt pytt, hvem hadde AIS i tidligere tider?

Vindgeneratoren har vi koblet om slik at den lader over minimumsbehovet under seil. Så får det bli en strid om kjøleskapet, hvis det kniper med strøm. Hondageneratoren har vi montert fast med kobling til 220, slik at vi vil kan lade tilstrekkelig uten Yanmaren. 

Vi er nå klare til å si farvel til Kapp Verde, men vi venter på et dansk familiemedlem som vil være med. Vagabond reiser sannsynligvis avgårde tirsdag den 27.01.15.

Nicolai og Sebastian er snart blitt fullbefarne matroser, og samarbeidet med Erling går fint. -Selv om den danske ungdomsmusikken tar på den tunghørte eldre skipper og av en eller annen grunn får ikke guttene volum på countrymusikken, som skipperen er så glad i.

Videre er rigg og motor sjekket, og all tilgjengelig tankkapasitet utnyttet. I morgen mandag skal det provianteres, og Vagabond skal utklareres.

Nå blir det spennende om den berømte "tradevind" vil være stabil, slik at Vagabond kan nyte passaten. Hollenderen ved siden av oss, måtte gjøre vendereis på grunn av sterk vind og mye sjø, som påførte båten deres ror- brekkasje. En kostbar affære for den hollandske skarpseiler.

Et lite veddemål har vi inngått ombord i Vagabond, vedrørende overseilingsdager. Nicolai og Sebastian har veddet 16 dager, og Erling mener nok vi vil bruke 17 dager på overfarten. Så får vi se hvem som vinner vinflasken. Sist var det Nicolai som tippet 6 dager og vant vinflasken. Han har ennå ikke fått den, for her er vinen ikke særlig god, men til gjengjeld meget kostbar. 

Regntøy er skaffet, og det vil hjelpe oss, selv om seilerdresser fremdeles blir et savn. Seilerdresser og annet moderne utstyr får du ikke kjøpt på Kap Verde. Men kjære lesere, ”øllet” Strela Cabo Verde, er brygget på kildevann som smaker fremragende. Til og med bedre enn Hansa, fra Kalfaret i Bergen, i gode gamle dager. At det lille som er av kildevann brukes til ølbrygging er bra for ”ølfolket”, for naturlig vann finnes det knapt her, og det vi får kjøpt her er produsert etter moderne metoder på vannfabrikken i havnen.

Guttene gikk nettopp på land, etter å ha stelt i stand et herlig kveldsmåltid, samt vasket opp. Men først satte de på "Isla Grant" sin vidunderlige countrymusikk, som passer perfekt en søndagskveld for både Vagabond og skipperen.

Nå samles det krefter til den forestående Atlanterhavskrysningen og henfaller til noen verslinjer basert på de historiske omgivelsene:

Farvel Cabo Verde nå setter vi seil
vi ser øyene gjennom historiens speil.
Her ble slavene  sendt over hav i gråt
her ble slaveskipperne rike på sin båt.
Nettopp her hvor vi tenker våre tanker
lå slaveskipene i hundreårene for anker.
Cabo Verde øyenes fargede folk
har lidd under den hvite manns dolk.
Nå er menneskene her frie i et demokrati
men  fortiden kommer landet ikke forbi.
Men de tar imot den hvite mann med smil
og kjører han rundt i sin utrangerte bil.
Evner turistene se gjennom historiens slør
eller stenges historien bak en blind dør.
Vagabonds skipper har stemt sitt sinn
og ser gjennom historien i fremtiden inn.


Erling den 25.01.2015