2015-01-08-5c908bcd87d711df893c0642d4bc2754ab455f24 Fotokredit Erling Viksund: Jul, Romjul og Nyttår er nå tlbakelagt. Siste måltid i 2014 ble inntatt på Vagabond. Går alt etter planen starter seilasen 9.januar 2015

Erling Viksund’s Reisebrev 5

Så ble det slik at julen året 2014, skulle feires på Las Palmas. Må sies at jeg har savnet den spesielle hjemlige førjulsstemningen.

Ettersom vi ble liggende i Las Palmas å vente på den nye vindgeneratoren og satellitt-telefonen til ut i romjulen, leide vi bil å cruiset rundt på Grand Canaria noen dager. Guttene fra det flate Danmark ble mektig imponert over at vi kunne kjøre opp i over 2000 meters høyde. Og med deres unge alder og gode kondis, spurtet de fra der veien sluttet og helt til topps.

Det ble en vakker, grønn opplevelse. Gran Canaria er nesten uten vegetasjon i syd, mens i nord er naturen grønn, med hjemlige potteblomster som vokser vilt.  Øyen er skogvokst helt opp til de høyeste topper, med en sjarmerende og skiftende natur samt store kontraster.
Vi lar oss fasinerende over å se hvordan jordbruket blomstrer opp, til nesten 2000 m over havet. For ikke å snakke om at det lages de herligste gårdsproduserte oster og skinker, pluss! pluss! Den mest velsmakende lokale vin, og alt til behagelige priser.

På Julaften hadde vi bestilt plass på festforestillingen til Den Norske Sjømannskirke, i Argenigin. Sjømannspresten samt flere av personalet i kirken, hadde Viksund båter av den gode gamle gule sorten, og var Viksundbåtelskere. Erling ble deremed bedt om å fortelle om Viksund Båt og den forestående tur til Karibien, som en del av Julekveldprogrammet. Erling var ikke helt lysten på dette, men da sjømannspresten sa; her hos oss kommer det mest fastboende og altfor få sjøfolk, så vi trenger litt "salte" innslag i programmet.

Vagabonds skipper hadde selvsagt forståelse for dette og dermed måtte Erling til pers og seansen gikk helt utmerket. Presten, som skulle stille spørsmål, kom lett fra oppgaven, da Erling gjerne forteller når han først har kommet i gang.

Julekvelden på sjømannskirken ble en opplevelse, og et stort plaster på savnet etter hjem og familie i julen. Det var underholdning for både barn og voksne og Julesangene synges med inderlighet av alle en slik kveld,  langt fra hjemlandet. Juletregange utenfor kirken under stjernehimmel og nymåne, mens Karlsvogna viste veien mot Polarstjerna. Den lyste opp tankene, til våre hjem og våre kjære.

Takk og ære til Den Norske Sjømannskirken i Argenigin, som gjør en enestående innsats for sjøfolkene fra de mange norske skipsanløp i Las Palmas, og den norske befolkning på Gran Canaria. Det kan være på sin plass og ta med at kirkens personale makter å holde sin gudstro i en universell tone. Som igjen er tiltalende for folk flest, uansett trosretning, og dermed føler alle seg hjemme i Sjømannskirken.

Første juledag ble både de unge danske drenger og den gamle norske skipper, grepet av en litt vemodig stemning, med litt tanke på hjem og familie.

Erling, (som er en ivrig dikter) laget et lite vers som hjalp ham:

Litt rart og tenke på
Jo litt rart å tenke på
litt vemodig og la tanken gå.
Men sender en hilsen til ære
til min familie, venner og kjære.
Herlig er julen i hjemmets favn,
og kanskje best i fremmed havn,
kjennes hjemmets savn.
God jul i himmelens navn.

Erling lillejulaften 2014 på 28.5 grader syd.


Straks julefeiringen var over, var det tilbake til venting, purring av resterende arbeid og utstyr.
Sant skal sies at alt arbeidet som utføres av de spanske profesjonelle er førsteklasses, men det er på sin plass i denne reisefortelling å påpeke, at her råder et ”Manjana-syndrom”.

I Norge ble vi opplært til at ”du skal ikke utsette til i morgen det du kan gjøre i dag". Slik var det ikke på ”Kanaris” for 40 år siden, og slik er det heler ikke i dag. Det er mer, ”det du kan utsette til i morgen…", men jeg må understreke at denne erfaringen gjelder oss lystbåttilknyttet virksomhet. Hvordan det er med industriell skips- og offshoreproduktivitet, kan jeg ikke uttale meg om. 

Men, tålmodighet og forståelse må vises, da det til enhver tid er over tusenvis av fritidsbåter som ligger i havnen "Muello de Deportivo", for service og reparasjoner. Billig blir det ikke, til det er produktiviteten for lav og Euroen for høy.

Ellers regner jeg med at leserne som følger reisebrevene kan være interessert i den økonomiske side omkring Vagabond’s forestående seilas og her følger de nakne økonomiske fakta.

Kjøpesum for Vagabond var kr 600.000, og med opprustning av båten ser jeg at nå nærmer jeg meg kr. 850.000,- Med da er båten ”Shipp shape” for en lengre havseilas, og jeg er meget fornøyd. Det eneste jeg savner et en "watermaker", som ikke kunne leveres før langt ut på nyåret, og prisen ble estimert til kr 50.000.- .
Planen min, når den tid kommer, er å bygge om tankkapasiteten til 500l diesel og 200l vann, med watermaker. I dag er det motsatt og jeg er ikke fornøyd med 200l dieselkapasitet. Dermed har jeg kjøpt 10 stk 20 liters dieselkanner som jeg mener er i minste laget for en 13 meters og 10 tonns seilbåt i et knipetak, om vind eller rigg skulle svikte.

Videre i dag ble vindgeneratoren installert og prøvekjørt, men fremdeles mangler to kryss-stag til generatormasten. Disse kunne ikke leveres, igjen "manjana", før etter nyttår. 

Da gjenstår årets siste kveld og Vagabonds besetning er invitert til festmiddag  på Sailors Bar. Dette gleder vi oss til og ikke minst, kveldens avslutning. Et blendende fyrverkeri, i  "Muello De Deportivo", Las Palmas internasjonale havn.  

Erling 30 12 14

Erling Viksund har en egen facebook side, hvor man kan bli venn å se flere bilder fra forberedelser og turen som starter, på Erling Viksund