2015-01-05-400a8d55a339781a3ba6759dc32c3e2ae08bf58e Før ARC en er Las Palmas havn et folkehav og alle båttyper og mennesker, som smeltes sammen til det samme store eventyr, den årlige seilasen over Atlanteren. Snart er Vagabond klar til sin store seilas

Erling Viksund's reisebrev nr. 4

Idag 19.12 smilte værgudene igjen til oss. Nå har det regnet noen dager. Et riktig vestnorsk sommer regnvær slik vi gjerne opplever i hundedagene.

Det kan ikke gjentas for ofte hvor vidunderlig dette klima er for en Nordbo. Gran Canarias evige sol og sommer føles ekstra behagelig etter noen regnværsdager. Når du sprader rundt på dekk i badebukse noen dager før jul, ja da griper du deg i å tenke på hvor godt du har det.

Idag målte vi opp og merket ankerkjettingen for hver tiende meter. Dessverre var det ikke mer enn 40 m kjetting, med tilhørende 20 meter tau. Dette er ikke skipperen på Vagabond fornøyd med, og i morgen skal 30m kjetting anskaffes.  Den skal sjakles på og 40 meter tau spleises inn. Reserveankeret skal låses fremme i kjettingpiggen, slik at ankring kan foregå problemfritt .

I april 1957 gikk jeg ankervakt på Vindenes, i småtråleren " Texako " en stormnatt, innenfor den overfylte moloen i Vardø. I firetiden om morgningen kom redningsskøyta inn mologapet, fra det stormfylte havet, for fulle seil. Det var imponerende å se hvordan disse sjøfolkene, den gang lynraskt satte ankeret, samt låret seilene. Skøyta ble lagt nøyaktig i posisjon, med ubetydelig, men forsvarlig avstand til oss andre båtene.

Når stormen løyet, gikk jeg ombord i redningsskøyta for å fortelle mannskapet min oppriktige mening om deres fremragende sjømannskap. Jeg spurte om jeg kunne få se kjettingpiggen, og ja, det var skøytefolket villig til å vise meg.  Jeg var i stuss om hva som ville skjedd om det kom en "engelskmann" på ankerkjettingen? Nei det er umulig var svaret,  jeg fikk demonstrert at det sitter en mann i piggen å legger opp kjettingen så vakkert at den umulig kan stoppe i klytset. 

Den sjøkyndige leser vil forstå hvorfor min beundring for redningsskøytene er livsvarig, men også hvorfor båtbyggeren og skipperen på Vagabond alltid har lagt  stor vekt på sikkerhet og sjødyktighet. God og sikker ankring kan som eksempel være forskjellen mellom havari og trygghet.   

Ikveld er julestemning her i den kjempestore fritidsbåthavnen "Muelle Deportivo". En praktfull julenisse med nissefølge kom roende inn bak vår pir 11, med kurs mot Yachtklubben, hvorpå følget steg i land. Vi får håpe de tar runden forbi "Sailors Bar",  hvor de barkede havseilerne trives best. På yachtklubben treffes mest lokale seilere, men også noen " big shots " med 60 til 80 fots båter,  med alle verdens og havets tenkelige bekvemmeligheter. Men skipperen på Vagabond vet, at seiler samt båtgleden, oftest er den samme for skipperen i egen 20 fots båt, som for eieren av 80 foteren. 

Nå er det snart julaften og den norske skipper og de to danske vordende sjøfolk, skal i Sjømannskirken, hvor det skal være festaften fra kl  1900. Men ennå er det langt igjen til Voss, som Kjell Thue synger, og mange ting som skal ordnes på Vagabond. I dag har jeg klart å rense brenselstanken på 200 l, den er tømt og renset å påsatt innvendig spuns.  Dermed kan de ti fulle tyveliters reservedieselkannene påfylles uten fare for vann gjennom utvendig spuns. Innvendig diesellukt sier du, ok kjære leser, men takke meg til litt diesellukt fremfor faren for sjøvann og dritt på dieseltanken.

VHF er nå endelig kommet tilbake med riktig MMSI og utrolig nok kom elektrikeren tilslutt med de nye strømsparende LEDlamper til lanternene og innvendig bruk.

Det får være nok skriving for i dag, og det blir nok litt mindre nå vi kaster loss for Kap Verde, Barbados og Bahamas. Vi gleder oss som barn, både den gamle og de to unge, som skal være med på hele Atlanterhavseilasen.  Det nærmer seg..