Erling Viksund's reisebrev nr. 3

Dagens reisebrev inneholder mye teknisk, men jeg regner med at de båtinteresserte leserne har interesse av å følge våre forberedelser, for den kommende langtur.

Våknet idag 17. desember til et vestnorsk sommerregnvær i Las Palmas. Det er snart jul, og hjemme i Norge er nok tanker og forventninger rettet mot høytiden. Her ombord kretser tankene omkring forberedelsene til turen over Atlanteren og vårt snart forestående Karibien Cruise

Vagabond er en Bentau Clipper 42.5 som er bygget i 2005. Med såpass mange år på sjøen, er det naturlig at mange ting må sjekkes samt fornyes. Det første jeg tok tak i ombord var strøm og lading. Batteriene ombord var underdimensjonert og av ukjent alder. Jeg har derfor installert nye batterier: 3 stk 100 amp til forbruk, 2 nye 100 amp  for start og 1 nytt 100 amp for baug propellen. Batteriene er nå parallellkoblet med strøm og ladefordeler, slik  at batteriene ikke kan stjele fra hverandre og at de lades separat. 

Amperemeteret viste seg ikke fra noen tillitsvekkende side. Prisen for å fikse dynamoen var nesten lik prisen på et nytt, så da ble det nytt. Nå er et 80 amp vekselstrøms dynamo installert, samt et nytt amperemeter. Så langt har ikke skipperen rukket å sette seg inn i  amperemeter  som er avansert med menyer og en rekke funksjoner.

Så var det landstrømmen, og med den nye strømkapasiteten ombord gikk jeg til innkjøp av en ny lader med vifte. I tillegg har jeg fått 3 -veis bryter på voltmeteret, slik at jeg ved å vende på bryteren kan lese hvor mye strøm det er på de forskjellige batteribanker.

Da skulle man tro at strømforsyningen ombord var tilfredsstillende, men så vel er det ikke. Jeg undersøker nå forskjellig vindgeneratorer, for jeg foretrekker vind fremfor solcellepanel. Det er stort strømforbruk ombord, og jeg venter nå på tredje uken etter strømsparende LEDlamper, til belysning og lanterner. Jeg kunne spart vindgenerator med og  kjøre motoren ett par timer under seil ute på havet, men jeg liker ikke tanken på å måtte starte opp Yanmaren for å lade batteriene.

Bare forsynet vet hvor lang denne eventyrferden på havet blir, om dette er ingen beslutninger tatt. Men bortsett fra sommeren 2015 hjemme i Norge vil nok mesteparten  av tiden min i 2015 og 16, brukes til å seile med Vagabond i behagelige klima så langt helsa og gleden holder.

Så under over alle under, nå kom endelig service folkene ombord. Storseilfallet og bomløftet skal skiftes og det skal monteres en genovabom med tilhørende utstyr. Stopperen for den løpende rigg er ikke helt pålitelige og jeg monterer noen reserve stoppere, pluss skifter ut den som er brukket i stykker. Det skal også settes opp pålitelige hal og stoppere, samt båtsmannstol til forsvarlig å kunne sende en mann i masten. Det kan bli nødvendig og vi må være forberedt på det og få prøvd det ut.

Seilene, er ifølge ”Benetauproffene" på Grand Canaria gode og vil ikke bli skiftet nå. De blir innkjøpt via min sønn Jostein, på Sri Lanka, når det blir nødvendig. Der produseres det topp kvalitetsseil til fornuftige priser.   

 I går gav jeg opp å lappe på den gamle slepejollen, den viste seg å lekke også i ventilene. Dermed ble det ny innkjøpt en dinghy og den ble utprøvd.  Den er lett å transportere på hekken, uten daviter, og enkel å pakke bort i egen bag. Den vil først bli tatt frem nå Vagabond kommer til Mindelo på Kapp Verde. Da ligger vi forhåpentligvis for anker, og de danske gutter kan dykke å leke med harpun.

Av ekstra sikkerhet har vi en timanns nysertifisert redningsflåte, og siste modell mannoverbord bøyer med lys. Alt er testet og montert. Videre hører også vårt nye barometer, samt to nye radarreflektorer til. Anker og kjetting er testet, med det resultat, at to mistenkelige sjakler ble skiftet.  Nå gjenstår det bare å måle opp ankerkjettingen, å merke av hver tyvendemeter. Vi erfarte ved ankerdrillen at den gamle regelen med å legge ut 5 ganger dybden, er nødvendig på Vagabond, som først sluttet å "drabbe"  etter 4 ganger dybden i sterkstrøm og vind.

Samtidig kan jeg ikke dy meg og må også en tur innom pumpene.
Det er 8 elektriske ferskvannspumper ombord  og 3 av disse er skiftet. Det var videre to elektriske lensepumper som bare delvis fungerte. Vi har nå skiftet til 3 elektriske lensepumper, hvorav to er automatiske. Det er også en manuell lensepumpe som ennå ikke er sjekket.  Den må eventuelt renses eller skiftes. Alle bunngjennomføringer er testet og en skiftet, men har også kjøpt treplugger. 

Det er tre toaletter ombord og de manuelle pumpene er av en utmerket kvalitet. Videre er det tre innvendige dusjer, og pumpene for dusjvann og tømming er renset så de fungerer utmerket nå.
Fikk også en oppstramming av mitt unge danske mannskap, som bemerket at " du må være litt mer skrap" og ikke bare snill gammel bestefar for det fungerer ikke her, da jeg beklaget meg over venting og dårlig service.. 

Som sagt så gjort. Jeg tok på meg en mer bestemt "maske" støttet opp av "rettkommen harme", som det står i rettsreferatene fra tinghuset i Bergen, og gikk til den ansvarlige. Her fremførte jeg min klage over leverandørenes "manjana" holdning, både på mitt kråkespansk og engelsk "eou gosto finito travarko agora e imidiante no meo barco Vagbond ". For så å gjenta på mitt litt bedre engelsk, og viste tydelig at nå er det alvor. Sjefen svarte noe om "peligroso" og jeg returnerte "si, para sua laquenta ".

Dersom noen som kan spansk leser dette, vil de forstå at skipperen på Vagabond overhodet ikke har bekymringer om å gjøre seg forstått.  Forresten, viste de unge dansker meg en "app", som oversetter skriftlig tekst fra spansk til norsk, bare med å sette mobilens fotohjerne i sving. For en fantastisk teknisk- verden, skipperen på Vagabond  fikk oppleve på sine gamle dager. Men ikke bare bare å lære seg alt, som ved et tastetrykk er innen rekkevidde.

En annen liten bekymring er all denne fine gourmet mat de tilbereder og på badevekten bæres det rett til himmel, så da jeg ba dem roe seg litt kom det ”Ja, men vi elsker å lage mat” fra de slanke og atletiske unge danskene.  Ja, men kan det være nødvendig og bruke to timer på å koke en god minestronesuppe, spør jeg.  Ja, svarer kokkene i kor "en god dansk suppe skal koke i seks timer ". Tenker det blir andre boller på havet, da blir det mest boksemat og jeg har bestilt 48 store bokser med hermetikk og mine danske venner vil nok takke meg for hermetikken når vi skal "TA RYGGTAK MED ATLANTEREN"

Men akk, nå begynner skipperen, tross alle gode forsetter og bli sulten å fordømmer i stillhet salatbollen som blir satt frem.  Ja, slik går nå dagene, og Vagabond er ikke sjøklar, så Julefeiring i Las Palmas blir det selv om skipperen er aldri så "skrap".