2014-12-30-7d03cfff070bc81ba84a87428255c017283efb4b Fotokredit Erling Viksund... En mimredag.. når man venter på servicefolk. Her ligger Vagabond i havnen.. Snart skal verdenshav krysses...

Erling Viksund's reisebrev 2!

Mens Vagabond ligger i havn i Las Palmas og vi venter på at servicefolkene skal gjøre seg ferdig, blir tålmodigheten satt på prøve. Her er det mye "Manjana" og effektivitet er et ukjent begrep.

Men jeg har det hyggelig og behagelig. Mine to unge danske medseilere er så glad for å få være med at de vasker og koker slik at skipperen blir helt bortskjemt. Det bringer minner og tanker tilbake på min første tur på verdenshavene.  I Las Palmas varme desembersol ser jeg tilbake å minnene strømmer på, fra den gang jeg var førstereisgutt.

Sommeren var varm og strilegutten som fylte femten, den 28. august i 1952, var rastløs og ville til ”sjøss”,  så fort som overhodet mulig.

Far, som var en gammel uteseiler sa, ”det har du bare godt av”, men mor sa nei. Men den gang det nå engang slik, at bare en underskrift fra en av foreldrene var nødvendig på hyrekontoret i Bergen. Så da mor reiste på ferietur til London og Paris med indremisjonsbåten Brand 5,  den 29. august, dagen etter gutten fylte 15 , reiste han til Bergen. På Hyrekontoret med fars underskrift fikk han straks hyre som messegutt og en 12 måneders kontrakt på Vestfal Larsens Libertybåt, titusentonneren "Kent County".  

Den 6 september steamet Kent County opp Karmsundet og førstereisgutten sammen med flere andre ventet i Kopervik, hvor vi fikk båtskyss ut og ombord. Eventyret var startet, men det ble ingen dans på roser. Kent County var bound til Narvik for å laste Kis. Den brukte tre knallharde døgn fra Kopervik til Narvik, og det ble 14 timers arbeidsdag for den unge femtenåring.

Det ble ett tøft møte med arbeidslivet for den unge messegutt. Utpurring kl. 0600, oppvask i begge messer etter nattevaktene, og deretter klargjøring for morgen kaffe kl. 0630. Så oppvask, dekke til frokost kl. 0800. 
Maten for en etterkrigs strilegutt var det rene eventyr, med varme retter og pålegg i alskens fasonger. Men oppvasken etter et slikt måltid var formidabelt og klokken ble gjerne 0930 før messene var rengjort og alt klarert. Så snart det var over, sto lugarvask for døren med oppredning av køyer og toalettvask for båt og tømmermann. Dette måtte skje med største omhyggelighet og så fort som mulig for kl 1200 var det lunsj med varme retter og der tilhørende kjempe oppvask.

Gutten var mannskaps messegutt og det var to messer, en til de 8 maskinfolkene og en til de 12 dekksfolkene. Pantry var mellom messene og hadde to svære stålvasker, en for grønnsåpevask og en for skylling av pletter og bestikk. Nåde den som ikke hadde vasket skikkelig opp eller fått skylt all grønnsåpen av, da vanket det skikkelige  grove reprimander, men korporlig straff var ikke lenger aktuelt i den norske handelsflåte i 1952.

Så ble klokken gjerne 1400 før messene var klargjort og da var det vask av skott og dørker i ganger og på toaletter. Men akk, kl 1500  var det kaffe og full oppdekning, før dagens hovedmåltid kl 1800. Da var det det var full middag, og oppvasken etter hovedmåltidet varte gjerne til kl 2000. Da fikk messegutten omsider fri og det var nødvendig, for den første tiden var et mareritt.

I Narvik fikk vi landlov  om kvelden, og da gikk bysse og messegutten  på kino, kikket litt på jenter, men jeg husker enda da kinoen var slutt og tankene vendte tilbake til messeguttjobben, uff, det var som å våkne til en vond drøm. Men det ble rutinepreget etter hvert, selv om det var 14 timers arbeidsdag 7 dager i uken, enten vi var til sjøs eller lå ved havn. Ingen tenkte på at dette var barnearbeid og rovdrift på unge gutter, men det var et arbeide som tidlig modnet å styrket oss..

Tilbake fra noen minnene og til Las Palmas solen, nå kommer guttene ombord med klesvasken, som de henger pent og pyntelig rundt på Vagabonds rekker, alt uten at skipperen behøver å nevne noe.
Klokken er snart 1700 og elektrikeren som skulle komme med de nye energisparende "LED lys" har ikke vist seg idag heller.  Samme fraværenhet viser servicemannen. Han skal tette et par mindre vindu og lukelekkasjer, som jeg ikke vil gi meg Atlanteren i kast med.

Jeg fikk også beskjed i dag fra leverandøren at den nye Satellitt-telefonen jeg bestilte, for en måned siden, at den ikke var viderbestilt og med påfølgende spørsmål om dette hastet?  

Vel, vel, jeg må vente til Rune (svigersønn) kommer den 13. januar neste år, så jeg har jo tid nok, men planen var å feire julen i Puerto Rico, i den norske Sjømannskirken i Argeniguin.  Da går det opp for meg at jeg stresser unødvendig her i "manjanaland ", og i den flotte lystbåthavnen "Muello Deportivo"

Med over 1000 båter omkring meg, gearer jeg ned min hjerneaktivitet, går opp på seilersjappen å kjøper meg "Ona Harra", som halvliterne heter her.

Så blir det ikke mer mimring og skriving for idag, Las Palmas 15.12.14 .