2014-12-28-c07fc26b2025d953356afa4ab97092e42c86cd20 Kredit alle foto Erling Viksund. Øygunn (nye fruen til Erling) trives på sjøen idag, men hun blir ikke med sin kjære sjømann over Atlanteren... Men de nyter begge en solnedgang på Vagabond før avgang...

Erling Viksund’s Reisebrev 1!

Vi får følge den eventyrlige turen over Atlanteren, med pensjonisten Erling Viksund og hans mannskap. Når vi andre feirer jul, er de i full gang med forberedelser, samt tanker rundt den store seilasen.

Erling forteller:
Våknet uthvilt kl. 07:00 den 12 desember 14, til en litt kjølig Las Palmas morgen. På med joggedress og hurtigkoker, og fortere en svint var to grove brødblingser klar. Den ene med appelsinmarmelade og den andre med dansk salami, deretter- to teskjeer Nescafé Gold i mitt store hvite ”skibskrus”. Før det andre var drukket, sto den livgivende solen opp og joggedress ble skiftet ut med kortbukse og en naken overkropp.

Jeg satt i går kveld og tenkte over timene på Sailorsbar, med mine to unge danske skipskamerater.  Det var en fredagskveld som yret av liv. Seilere i alle aldre og fasonger koste seg i høy stemning. En gjeng Svenske hippier, med langt hår, skjegg og karakteristiske hodeplagg, satt ved nabobordet å delte to Piazza Regina. De var 8 personer, alle med Tropicana pilsner. Det åpenbare var at denne gjengen reister på minimumsbudsjett.  Håpet deres var å få være med en seilbåt over Atlanteren som var utstyrt med et skilt pålydende; Barbados eller St Luzia.  De eldre skipperne, inkl. undertegnede, ble ikke fristet av det romantisk utseende til hippieguttene og jentene, men noen fikk faktisk  ”hike” med en tysk skipper.

Etter 2 halvlitere og en nydelig Pizza var gamlingen fornøyd å gikk ombord, mens mine to unge reisekamerater gikk på byen, samt brukte vel meget av natten på livet.
Særdeles hyggelig var det for den eldre Erling å oppleve stemningen fra i går kveld og livet i kontrast, med pensjonist omgivelsene i Puerto Rico.

Så når de unge sov søtt, begynte min hjerne, samt energi å virke. Hva bør utrettes idag? Huskelisten for den gamle "Man Overbord" bøye med utstyr og lys må sjekkes. Ok, den ble funnet moden for utskiftning, med dårlige tau og irrede nødlys kontakter.

Nei, sikkerhetsutstyr skal det ikke spares på, det må være i orden. Dermed gikk jeg i land for å besøke nordlendingen Morten, på utstyrsforretningen Nautico. Han spanderte 2 nye manoverbord bøyer, med utstyr, på Vagabond. Jeg kjøpte samtidig et nytt barometer, da jeg ikke stolte helt på det gamle.

Vel igang med shopping kjøpte jeg like godt høflighetsflagg for Kapp Verde, Barbados og Bahamas samt Q - flagg. Deretter en radarreflektor av den gamle gode sorten, som jeg har brukt på Viksund Sjarkene i en mannsalder. 

Når dette var rigget på plass fikk leideren sin tildelte plass, fast surret for storm på babord akterut. Fant en god plass for jolleårene på leidertoppen og rigget opp en ny flaggsnor på aktre targabøyle.

Kl- 1300 var det blitt så varmt at jeg synes det var påtide med en halvliter. Jeg spaserte dermed de hundre meterne gjennom havneporten opp mot  Sailors Bar, hvor jeg kom i snakk med nordmannen Peter. Han ligger fast på Las Palmas og gjennom sine 70 år har han seilt utallige ganger mellom Kanariaøyene, Kariben, Bermuda, Asorene, Madeira og tilbake.

Hit, hvor han nå har rigget ned sine seil for godt, bor han ombord og har det som plommen i egget . Han vil ikke hjem til Norge og i Las Palmas ønsker han å være til han må bæres bort, med sko på, føttene først over landgangen. Peter er et ”oppkomme” av historier samt erfaring. Han har et harmonisk forhold til sin tilværelse og er en måteholdsmann med sans for livets evigheter og verdier.

Etter en iskald halvliter og vel ombord igjen under Biminitoppen, i brennende desember sol, gikk tankene til siste ukes seilas fra Puerto Rico til Las Palmas, den som ikke forløp seg uten dramatikk.

Fortsettelse følger ...imorgen...