2014-12-10-276815beb355d3f18f88f3af7c32a127b3efe53c Bilde RS: Lena Bye Rødseth mistet onkel og far på havet under fiske

Ikke alle kommer hjem til Jul

Å være fisker er Norges farligste yrke. Redningsselskapets #tryggfisker - kampanje, ber familiene til fiskerne være med å ta sikkerhetsgrep.

Rikke Lind, generalsekretær i Redningsselskapet mener familien til fiskerne er de beste til å påvirke.

Redningsselskapet ble startet i 1891 fordi det omkom 700 fiskere på havet hvert år. Det er rundt 10 000 fiskere i Norge i dag, og langs hele kysten er det familier som venter på at disse skal komme hjem etter endt fiske. Dessverre er det alt for mange som aldri kommer hjem. Siden 2000 har 113 fiskere omkommet på sjøen. Det er ti ganger så farlig å være fisker som å være bonde.

Mistet onkel og far på havet
Lena Bye Rødseth mistet først sin onkel. Fisker Oddmund Bye omkom på havet da han i en arbeidsulykke stakk seg i låret og traff hovedpulsåren og blødde ihjel i september 2011 utenfor Myre i Vesterålen. Fire måneder senere ramlet faren hennes på sjøen. Redningsskøyta og andre lette i flere dager, men Arne Bye ble aldri funnet.

 – Savnet er der hver dag. Hver gang vi hører om noen som er savnet på havet eller i havsnød, kommer minnene sterkt tilbake. Vi kjenner på redselen for dem som går hjemme og venter på svar, og vi håper de slipper å oppleve det vi har gått igjennom, sier Lena.

Tro på holdningsskifte
Anders Klaussen er skipper på redningsskøyta i Andenes. Han har vært fisker selv, og brukte da flytedress. Han registrerer at flere og flere fiskere bruker flyteplagg, og det er han glad for.

– Det er større sjanse for å overleve om du ramler på havet med flyteplagg, sier Klaussen. Han tror det er familiene hjemme som må overbevise fiskeren om å ta grep:

 – Spør du meg, så tror jeg du må få kjerringa til å true fiskeren. Jeg møtte en kar her som sa at han hadde fått beskjed hjemmefra at han måtte bruke line eller så fikk han ikke fiske. Det tok litt tid før han vente seg til det, men han hadde ikke noe valg, sier Klaussen. Redningsskøyteskipperen har troen på at et holdningsskifte er på gang nå når den nye generasjonen fiskere tar over.

– I dag lærer foreldrene barn å bruke redningsvest. Om noen år tror jeg det blir mer vanlig blant fiskere å bruke flyteplagg også, sier skipper Klaussen.

Høy ulykkesrisiko
Gjennomsnittsalderen på de 113 omkomne de siste årene er 51 år, ifølge forsker Halvard Aasjordet i Sintef. Dødsfallene skyldes trolig ikke mangel på erfaring, men kanskje holdninger og det at ulykkesrisikoen for en sjarkfisker er meget høy. Mange yrkesfiskere trapper ofte ned med å gå over fra et stort fiskefartøy til en liten sjark, på en langt mer værutsatt og urolig arbeidsplass. Det står alt annet enn stille om bord på en sjark i dårlig vær.

36 av de 113 omkom ved forlis, 33 ved over bord-ulykker, 22 ved drukning i havn, 16 ved slag/klemming og 6 i andre alvorlige arbeidsulykker.  50 omkomne var alenefiskere.

Alle vil ha fiskerne hjem
 – Fiskerne er våre beste sjømenn. De har oftest lang erfaring, men det er fortsatt altfor mange fiskere som omkommer. Tradisjonelt har fiskere vært negative til å gå med redningsvest og sikkerhetsline, fordi det hindrer dem i arbeid. Men vi i Redningsselskapet mener at antallet ulykker kan reduseres ved enkle sikkerhetsgrep som å bruke oljehyre med flyteegenskaper og å ha en liten AIS-sender i lomma som utløses om du ramler i sjøen, sier generalsekretær i Redningsselskapet, Rikke Lind, i dagens pressemelding.

 –  Vi vil jo ha alle fiskerne våre trygt hjem, så vi vil oppfordre ektefeller og barn til å være med på å legge litt press på fiskerne slik at de tar sikkerhetsutstyret i bruk. Vi tror at et barn som sier til pappaen sin at han må huske å bruke flyteplagg er mer virksomt enn et lovpålegg fra myndighetene, sier generalsekretær Lind.

Reddet av redningsskøyta
Tommy Arntsen mistet faren sin på havet rett før julaften i 1996. Han og andre lette i mange dager på havet, men fant han aldri. Når båten til Tommy holdte på å gå ned for to år siden, kom tankene om faren tilbake. –Jeg tenkte at nå går det med meg som med pappa, sier Tommy.

Julaften 1996 ble vond for familien Arntsen. De lette i flere dager, men faren hans var forsvunnet. Under treet lå en krans innpakket. Den hadde Tommys datter laget og ville han skulle kaste den på havet til minne om bestefar. Det gjorde han.

-Jeg tenkte på ungene når jeg stod i sjarken med vann oppover beina. Sjarken var i ferd med å synke. Det var mars og kaldt i vannet. Jeg ville jo ikke dø fra dem, sier Tommy. Han ringte til redningsskøyta, men var ikke sikker på om de kom til å rekke det. Han visste at han ikke kom til å overleve lenge i det kalde vannet.

-Det var utrolig godt å se redningsskøyta komme. Det var kritisk, og jeg trodde jeg kom til å dø. Båten hadde vært for tungt lasta, og derfor tok den inn vann. Vannet var kommet nesten over motoren da skøyta kom. De fikk lenset båten tom for vann, og jeg kom meg til kai.

-Det er utrolig godt å ha redningsskøyta for oss fiskere. Vi overlever ikke lenge i det kalde vannet om vi ramler uti, sier fisker Tommy Arntsen.

Fire tips fra fiskere selv:
·      Bruk flyteplagg
·      Ha lang leider på båten
·      Ha AIS-sender/bærbar VHF/nødpeilesender i jakka
·      Bruk sikkerhetsline

Redningsselskapets #tryggfisker- kampanje
Send inn ditt bilde av en fisker på Instagram med #tryggfisker og bli med i konkurransen om å vinne flyteplagg fra Regatta.

Fakta

·  Fra 2000 til dags dato har 113 fiskere omkommet på havet.
·  Sjarkfiske er Norges farligste yrke, ifølge Sintef
·  Hvert år hjelper redningsskøytene over 2000 fiskere. Den vanligste årsaken er motorstopp og tau i propellen.
·  De siste 10 årene har redningsskøytene reddet 39 fiskere og berget 112 fiskefartøy fra forlis